Lys og lysbruk

Lys på biler – hva er lov og hva er ikke lov?

MERK: artikkelen er under oppdatering

De siste tiårene har utviklingen innenfor billys gjort store fremskritt. Nye lyskonsepter har dukket opp, samtidig som reglementet for hva som er tillatt brukt av lys har blitt tilpasset europeiske regler som vi er forpliktet til gjennom EØS-avtalen, det kommer stadig nye eller oppdaterte EU-direktiver og disse blir fortløpende implementert i Norge. Kjøretøyforskriften, som tidligere var enkel og grei å forstå, har blitt et uoversiktlig rot med henvisning til en lang rekke ulike direktiver og hva som gjelder for hvilken type biler.

Merk: denne artikkelen er delvis utdatert pga EØS-regler som gjelder over norske lover og forskrifter. Artikkelen vil bli endret.

Hva sier lov og forskrifter

Som alt annet av bil og trafikk er også lys og lysbruk formelt regulert i Vegtrafikkloven (LOV 1965-06-18 nr 04) med de siste endringer så sent som april 2015. Denne loven sier ikke selv noe om lys og lysbruk, men den gir hjemmel til noen viktige forskrifter som dermed har gyldighet som norsk lov, bl.a. gjelder det Kapittel III (Kjøretøyer m.m.) der §13 gir hjemmel til departementet (SF) om å gi nærmere bestemmelser om bl.a. bruk, konstruksjon og utstyr for kjøretøyer, i form av offentlige forskrifter.

Den viktigste av disse er Kjøretøyforskriften (FOR-1994-10-04-918 Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr). I denne forskriften finnes et eget kapittel 28 om lys, lyssignal og refleks, som gir detaljerte tekniske krav til lys på biler. I dette kapitlet er det henvist til en uendelige lang rekke med europeiske direktiver for bl.a. de ulike typene lys, og det er helt uoverkommelig å gå gjennom alle disse direktivene. I stedet kan vi forsøke oss på en oppsummering av innholdet.

En annen viktig forskrift er Trafikkreglene (FOR 1986-03-21 nr 747: Forskrift om kjørende og gående trafikk) der §15 gir regler for bruk av lys.

(Alle norske lover og forskrifter finnes på www.lovdata.no)

EU-direktiver

De senere årene har det kommet en lang rekke EU-direktiver som gjelder for Norge som EØS-medlem. Disse sier veldig mye om godkjenningsregler for de ulike lysene på bil og hvordan de skal monteres (et titalls direktiver bare for det). Det aller siste i rekken heter 76/756/EØF og tillater bruk av adaptive frontlykter, og nødbremselys.

Hva en bil skal ha – og hva en bil kan ha av lysinnretninger.

I Kjøretøyforskriftens §28-3 Generelt om lysutstyr pkt. 1 står det:

”Kjøretøy må ikke ha andre lykter eller refleksanordninger enn de som er påbudt eller tillatt etter kap. 28.”

men samtidig står det at dette ikke gjelder for biler med lys i hht. §28-1 som lister opp en lang rekke EU-direktiver. Litt uklart å finne ut hva som egentlig gjelder her…

Lysutstyr som en bil skal ha:

  • To eller fire lykter som gir hvitt eller gult fjernlys, innstilt slik at de belyser vegbanen minst 100 m fremover, koplet slik at de ikke lyser uten at parkeringslys, baklys og nummerskiltlys samtidig er tent, og de skal tennes enten samtidig eller parvis (hvis fire lykter), det er altså ikke lov å bruke tre fjernlys, og samlet lysstyrke fra alle fjernlysene skal ikke overstige 360 lx (nye tolkninger av reglene sier at det er lov å bruke inntil seks fjernlys med maksimalt 480 lux samtidig, dvs. tidligere regel som kun gjaldt tung lastebil – gruppe N3).
  • To lykter foran som gir hvitt eller gult nærlys, innstilt slik at de belyser vegbanen minst 40 m fremover, koplet slik at de ikke lyser uten at parkeringslys, baklys og nummerskiltlys samtidig er tent. SISTE: Her sier nye EU-direktiver at det ikke lenger er nødvendig at baklysene lyser sammen med nærlys når de brukes som kjørelys.
  • To lykter foran som gir hvitt parklys, koplet slik at de alltid lyser når fjernlys, nærlys, baklys, lys for kjennemerke, hjelpefjernlys, kurve-/tåkelys, markeringslys, arbeidslys eller tåkebaklys er tent. PRESISERING: Hvis bilen har ekstralys med innebyggede parklyspærer er det ikke tillatt å bruke disse sammen med bilens parklys; det skal kun være to parklys i bruk..
  • Minst to lykter foran, minst to bak og minst en på hver side som gir oransje, blinkende retningslys.
  • Minst to lykter foran, minst to bak og eventuelt minst en på hver side som gir oransje, blinkende nødsignallys. For alle praktiske formål vil dette være blinklysene.
  • Minst to lykter bak som gir rødt baklys, koplet slik at de alltid lyser når fjernlys (unntatt ved bruk av lyshorn), nærlys, parkeringslys, lys for kjennemerke, hjelpefjernlys, kurve-/tåkelys, markeringslys, arbeidslys eller tåkebaklys er tent. SISTE: Her sier nye EU-direktiver at det ikke lenger er nødvendig at baklysene lyser når nærlysene brukes som kjørelys.
  • Minst to lykter bak som gir rødt stopplys og som tennes straks driftsbremsen betjenes. SISTE: Her sier nye EU-direktiver at spesielle nødbremselys nå er tillatt.
  • Reflekser og lys for kjennemerke (ikke beskrevet her).
  • To lykter foran som gir hvitt eller gult kjørelys. Som kjørelys kan benyttes: Nærlys, nærlys med redusert spenning, særskilt godkjente lykter eller lykter for kurve-/tåkelys. VIKTIG: Det er ikke lov å bruke parklys som kjørelys slik mange gjør. Dette forveksles oft med den svenske-/finske varianten med spesielle kjørelys som er en mellomting mellom nærlys og parklys! Lyktene kan være koplet slik at de automatisk er tent når motoren er i gang men EU-direktivene sier at vi ikke kan kreve dette som standard. Tenning av kjørelyset kan også skje ved at bilen settes i bevegelse. Kjørelys som ikke er nærlys skal være koplet slik at det automatisk slukker når bilens lysbryter slås på. Bilens øvrige lysutstyr må kunne betjenes over lysbryter som vanlig, uavhengig av kjørelyset.

Lysutstyr som bil kan ha:

  • To lykter foran som gir hvitt eller gult kurve-/tåkelys, koplet over egen bryter og slik at de ikke kan lyse uten at parkeringslys, baklys og lys for kjennemerke samtidig er tent. PRESISERING: Det er ikke lov å bruke slike lys sammen med nærlysene.
  • En eller to lykter som gir hvitt eller gult ryggelys og som kun skal lyse når bilen er i revers eller beveger seg bakover.
  • En (helst) eller to lykter som gir rødt tåkebaklys (ikke nærmere beskrevet her). PRESISERING: Disse skal kun brukes i tåke og dårlig sikt, de kan virke svært blendende for trafikken bak hvis de brukes feil.

Bruk av lys

Bruk av lys er regulert først og fremst i Trafikkreglene (se ovenfor), her er noen viktige punkter:

  • Under kjøring med motorvogn skal påbudt fjernlys, nærlys eller godkjent kjørelys alltid være tent. Dette påbudet gjelder altså selv om ikke bilen har automatisk koblede kjørelys slik norskregistrerte biler skulle ha tidligere.
  • Det er ikke tillatt å bruke de parkeringslysene som i noen tilfeller er innebygd i ekstralys hvis de ordinære parklysene er tent (kun to parklys kan brukes).
  • Parkeringslysene skal alltid være tent under kjøring.
  • Parkeringslys skal være tent under stans eller parkering på veg når lys- eller siktforholdene gjør det påkrevd for å gjøre kjøretøyet synlig for annen trafikant. Fjernlys eller nærlys må ikke være tent under stans eller parkering som nevnt i første ledd.
  • Nærlys kan brukes sammen med fjernlys. I hht. til et relativt nytt EU-direktiv er det nå også tillatt med såkalte adaptive lykter.
  • Nærlys kan ikke brukes sammen med tåkelys. Undersøkelser fra Sverige (2004) viser at en bilførers siktstrekning reduseres med inntil 16% når en motgående bil bruker nærlys sammen med tåkelys.
  • Det er ikke tillatt å ha flere enn to tåkelys og det er heller ikke tillatt å bruke disse som kjørelys på dagtid – kun alene i spesielle værsituasjoner (tåke, snø), og det er normalt ikke tillatt å bruke tåkelys sammen med fjernlys.
  • Tidligere hadde vi norske bestemmelser som sa at tåkelys skulle være koblet slik at de aldri kunne lyse sammen med nær- eller fjernlys, men disse måtte vi fjerne fordi de strider mot internasjonale bestemmelser. I praksis er de fortsatt gjeldende fordi Trafikkreglene sier at ‘Tillatt hjelpelys må ikke nyttes til annet formål enn det er bestemt for. Kurve-/tåkelys kan ikke nyttes sammen med nærlys (med unntak av i spesielt lave hastigheter i dårlig sikt).’
  • Det var også en norsk bestemmelse som sa at kjørelys skal være koplet slik at de tennes automatisk når bilen starter, men også dette er nå i strid med internasjonale bestemmelser så det er det ikke lenger lov til å kreve.
  • Noen ekstralys kommer med innebygde parkeringslyspærer: Disse er det ikke lov å bruke samtidig med de ordinære parklysene fordi det kun er tillatt å bruke to parklys.
  • Blått lys – ‘Harry-lys’ (beklager, Harry) – eller andre pyntelys på/under eller i bilen (synlig utenfra) er rett og slett ikke tillatt, og spesielt gjelder dette lys av blå farge som kan gi helt feil signaler til andre kjørende.

De vanligste ”syndene”

Basert på egen erfaring har jeg listet opp noen av de vanligste måtene å bruk lys på i strid med lover og forskrifter:

  • Kjøring uten noen lys tent. Dette ser vi ofte og det forklares enten med at man trodde at bilen hadde automatiske kjørelys eller at ”siden det ikke er et europakrav kan vel ikke norske myndigheter pålegge det heller…?”.

Hvorfor: Det er ikke lov å kjøre uten lys, enkelt å greit.

  • Kjøring med kun parklys tent. Noen forsvarer det med at svenskene alltid har gjort det og da må det vel være godt nok i Norge også. Faktum er at svenskene og finnene har spesielle regler for kjørelys som tillater såkalte ”halvljus” som er vanlige nærlys med redusert spenning eller spesielle kjørelys (Volvo og SAAB) som kan forveksles med parklysene, men de er altså mye sterkere enn vanlige parklys.

Hvorfor: Vanlige parklys er ikke godkjent som kjørelys rett og sett fordi de ikke er sterke nok til å gjøre nytten.

  • Kurve-/tåkelys sammen med nærlys. Dette er rett og slett ikke lov og mange kan skrive under på at muligheten for blending er mye høyere. Medvirkende årsak til dette er at bileieren ofte farer med harlabb over kurve-/tåkelys når de skal justeres og at de derfor gjerne er for høyt justert med en økte blendingsfaren det medfører.

Hvorfor: Her er det nok først og fremst faren for blending som er viktig, noe som er dokumenter gjennom undersøkelser.

Det er blitt mer og mer vanlig å beskrive lys først og fremst som noe som skal gjøre andre veifarende oppmerksom på bilen, dernest som hjelp til å lyse opp veien foran bilen. Da skjønner vi at det er viktig å ha lys på hele døgnet. Dette er spesielt viktig her nord hvor vi ofte har lav sol i mot, og da nok alle være enige i at det er viktig å ha lys på bilen som kommer i mot…

  • Kjøring med nærlys sammen med svake lys (parklys) som er innebygd i ekstralysene og som lyser med et svakt lys. Dessverre er det mange som synes det pynter opp… (høy Harry-faktor).

Hvorfor: Kun to parklys kan være tent samtidig, og lys på bil skal være der for å gjøre en nytte, ikke for å pynte opp bilen.

  • Kjøring med nærlys i tunneler uten at baklysene er tent. Dette er et nytt problem som følger av EU’s nye regler om at nærlysene kan være tent uten at baklysene lyser, og noe vi ser hver dag i tunnelene i Oslo-området og andre steder. Mange moderne biler har automatisk tenning av baklys i tunneler men ofte tar det for lang tid før disse slår seg på.

Hvorfor: Kjørelys holder ikke i tunneler, her er det nærlys og baklys som gjelder.

  • Ulike pyntelys enten utenpå, under eller inne i bilen, vi ser ofte blå og grønne lys brukt på denne måten, og det er heller ikke lov. Dette er noe som politiet nå er svært oppmerksom på og som de forhåpentligvis greier å få slutt på gjennom aktiv kontroll, bøtelegging og avskilting av biler.

Hvorfor: Slike lys er ikke omtalt som lovlige lys i forskriftene og kan derfor ikke brukes, i tillegg virker de til dels forstyrrende i trafikken, spesielt gjelder dette blåfargede lys som kan vi helt gale signaler (utrykningskjøretøy) til andre trafikanter.

  • Kjøring med tåkebaklys i klart vær. Det kan være svært irriterende å kjøre bak en slik bil og lysene kan i gitte situasjoner virke blendende. Noen synes kanskje det er kjekt å bruke slike lys, men trolig er det helst slik at bilføreren ikke er klar over at tåkebaklysene er tent.

Hvorfor: Alle former for ekstralys skal kun brukes til det formål de er laget for.

  • Parkering/stopp med nærlys tent. Dette ser vi ofte skjer langs øde landeveier, noe som i mørke og usiktbart vær kan føre til misforståelser om hvor veien går…

Hvorfor: Fjern- eller nærlys må ikke være tent ved stans eller parkering, det er slikt parklysene er til for.

Typer lyspærer og innsatser

Helt siden bilens barndom har det vært forsket i å lage bedre lyskastere for biler, både med tanke på lysstyrke, fargetemperatur og kontroll med lyskjeglene.

Det er store forskjeller på i hvilket bølgelengdeområde de ulike pærene sender ut stråling: Vanlige lyspærer (glødelamper) gir i tillegg til synlig lys også store mengder infrarødt lys (varme), mens de moderne variantene som HID (High-Intensity Discharge, gassutladningslamper, også kalt Xenon-pærer) gir mer synlig lys og mindre varme. I praksis vil dette gi mer lysutbytte pr. effekt mens vanlige glødelamper altså er lite effektive.

MERK: Dette kapitlet blir utvidet, her har det skjedd mye de seneste årene og det siste nye er bruk av laserbaserte lyskilder i fjernlys.

Noen ord og begreper

I forbindelse med lyspærer snakker vi ofte om lysets fargetemperatur, og lyset oppfattes som bedre dersom det har høy fargetemperatur, dvs. at det er hvitere. Fargetemperaturen oppgis i Kelvin – K. Noen eksempler:

  • Sollys: fra ca 5-6000 K
  • Skydekket i overskyet vær: ca 8 – 9000 K
  • HID (Xenon): 4300 – 6500 K
  • Halogen ”blåpærer”: 3400 – 4000 K
  • Halogen: 3200 K
  • Standard glødelampe: 2600 – 3000 K

Lys med høy fargetemperatur inneholder mer blått lys og oppfattes gjerne som kjølig lys, mens lavere fargetemperatur gjerne er mer rødlig eller varmt lys. Hvitere lys vil også gi riktigere belysning av objekter i veien/veikanten, dvs. at fargene gjengis riktigere.

Det brukes forskjellige måleenheter i forbindelse med lys:

  • Lysfluks eller lysstrøm er den totale mengde lys som stråler fra lyskilden pr tidsenhet. Måleenheten er lumen – lm.
  • Lysstyrke er lysstrøm i en bestemt retning. Det vil si at utstrålingen fra lyskilden avgrenses til et bestemt areal (romvinkel) i rommet. Enheten er candela – cd.
  • (Objektiv) belysningsstyrke er forholdet mellom den totale lysfluksen (lysstrømmen) som treffer en flate og flatens størrelse angitt i m2. Måles i lux – lx, (1 lx = 1 lm/m2). Hvis lysfluksen er jevnt fordelt i alle retninger (punktkilde) blir belysningsstyrken i en avstand r fra kilden lik lysfluksen dividert med 4πr2 (overflate til en kule med radius r). I f.eks. billamper samler vi lyset i ønsket retning med reflektorer (og linser) for å utnytte tilgjengelig lysfluks til å gi bedre belysningsstyrke. En vanlig leselampe med reflektor med 60 W pære vil ha en belysningsstyrke på typisk 200 lx i 1 m avstand mens den som rundstråler kun vil gi om lag 60 lx, og for billamper samler vi lyset enda mer og vil da få ytterligere økning i belysningsstyrken der vi ønsker det.
  • Luminans er forholdet mellom lysstyrken mot øyet og den flaten øyet oppfatter at lyset kommer fra. Luminans betegner også lystetthet og angis i cd/m2.
  • Lysutbytte er forholdet mellom den totale lysfluksen (lysstrømmen) og lyskildens tilførte effekt. Enheten er lm/W og den forteller hvor mye lys vi får igjen for den effekten vi bruker. Øyets følsomhet er størst ved bølgelengden 555 nm og der er teoretisk maksimalt lysutbytte lik 680 lm/W, så ingen lyskilder kan altså ha et lysutbytte større enn dette. Noen typiske verdier for lysutbytte:
    • sollys: 90 lm/W
    • lysrør: 50–80 lm/W
    • glødelamper: 12–15 lm/W

Glødelamper

Tradisjonelle pærer

Fra gammelt av hadde bilene vanlige glødelamper i alle lys, og dette er pærer som vanligvis er fylt med edelgassen Argon for å bevare glødetråden (Wolfram) lengst mulig. Slike pærer kan i hht. forskriftene ha en effekt på maksimalt 40 W med enkel glødetråd eller 40/45 W i kombinasjonen nærlys-/fjernlys. Kun eldre biler har slike lamper i dag.

Ulempen med slik pærer er for det første at de gir lite lys pr. tilført effekt fordi de gir mye stråling i det infrarøde spekteret som altså er varme og ikke lys. Videre vil slik pærer bli stadig mer svarte på innsiden av glasset gjennom hele pærens levetid.

En vanlig glødelampe har et fargespekter med stadig stigende intensitet mot den langbølgete – røde – delen av det synlige området, og som naturlig nok fortsetter over i det infrarøde spekteret som vi oppfatter som varmestråling.

Halogenpærer

Fra 1970-tallet og utover ble det mer vanlig med halogenpærer for alle hovedlys, dvs. nær- og fjernlys og ulike typer hjelpelys.

I halogenpærer er den vanlige gassen i pærene (Argon eller Nitrogen) erstattet med gasser av den grunnstoffgruppen vi kaller Halogener, som regel Jod eller Brom. Disse gassene har en spesiell egenskap: Ved svært høye temperaturer reagerer de med Wolfram-dampen fra glødetråden og bygger denne opp igjen, slik at levetiden på pærene blir lengre samtidig som glødetråden kan drives med høyere temperatur, noe som gir disse pærene høyere fargetemperatur (hvitere lys) enn vanlige Argonfylte pærer.

Regelen har hele tiden vært at enkle halogenpærer (H1-H2-H3 osv) kan ha en effekt opptil 55 W (målt med 13,2 V spenning) eller kombinasjonen 55/60 W for nær-/fjernlyspærer av typen H4. En slik pære avgir om lag 67 500 cd og 1550 lm.

Det selges sterkere pærer (f.eks. 80-130 W) som ofte påstås å være tillatt, men så langt jeg har kunne finne ut av forskriftene er ikke dette riktig, ref. Kjøretøyforskriften §28-3 tabell 1. Slike høyeffektpærer ikke er tillatt brukt på offentlig vei; alle Halogenpærer skal være merket i hht. europastandarden ECE R37 for å kunne brukes på offentlig vei, og denne begrenser effekten til 55 eller 60 W for alle biler ned 12 V-anlegg.

Luminescerende lamper

Disse er også kjent som utladningslamper fordi lyset kommer fra en lysbue og ikke en glødetråd. Inne i rørene er det en blanding av edelgass (Neon, Argon, Xenon) og metalldamp (Kvikksølv eller Natrium) og de første lysrørene var da også kjent som neonlys. Typisk lysutbytte er nå økt til 183 lm/W (monokromatisk 580 nm lys fra Natrium-lavtrykksdamplamper) og ligger tettere opp mot bølgelengden der øyet har maksimal følsomhet (550 nm). Vanlige lysrør har et lysutbytte på rundt 50–80 lm/W, de avgir ikke infrarød stråling og blir derfor ikke særlig varme å ta på. Vanlige lysrør brukes ikke på biler, det gjør derimot den varianten som er kjent som

HID – High-Intensity Discharge, også kalt Xenonlamper

De siste ti årene har stadig flere biler dukket opp utstyrt med HID som altså er en variant av luminescerende lyskilder. I USA kalles disse for HID – High Intensity Discharge lamps mens begreper som Xenon og Bi-Xenon er mye brukt. Til å begynne med var det kostbare BMW-er, Mercedeser og AUDI-er som hadde slike, men nå fås de fra svært mange leverandører. Fra starten av var det kun snakk om nærlys, men nå fås mange biler med både nær- og fjernlys av HID-typen. Kombinasjonen nær- og fjernlys skjer ofte i form av en mekanisk forskyvning av pæren eller bruk av bevegelige speil eller linser inne i innsatsen for å få endret lyskjegle. Det er et krav at slike biler skal ha automatisk høydejustering for å minimere risikoen for blending av andre trafikanter. Det leveres også HID-baserte ekstralys fra flere av tilbyderne, men om disse har like god kontroll over høydejusteringen skal være usagt… Slike billys skal også alltid være utstyrt med lyktespylere el.l. for å holde glassene rene, også dette for å hindre skinn og blending av motgående kjøretøyer.

Med Xenonlys snakker vi ikke lengre om bare en type pærer men heller om et komplett lyssystem med pære, reflektor/projektor/linsesystem, styringselektronikk for strøm/spenning, og sensorer, dataenhet og servoer for justering av lyktehøyde. Vi snakker også i høy grad om en annen pris, både for systemet og for den enkelte pæren.

HID-lamper er en variant av såkalte gassutladninglamper som vi kjenner fra bl.a. Neonlys og ulike typer gate- og stadionbelysning. Her er glødetråden fra de vanlige pærene erstattet med en kort lysbue (4 – 5 mm) som kontrolleres av en elektronikkenhet. Det brukes også spesielle kvartsglass i de to rørene (indre og ytre) som dekker elektrodene, og dette glasset bidrar til å dempe stråling av uønskede (usynlige) bølgelengder.

Disse lampene gir svært høyt lysutbytte (synlig lys) ved en gitt effekt, og dagens biler har ofte HID-lamper på 35 W som oppleves som mye sterkere enn 55 W Halogenlamper. For å tenne pæra må man bruke en høyspenningspuls på opp mot 20 kV og deretter styres strøm og spenning nøye for å få ønsket virkning ut fra omgivelsene, det er f.eks. forskjell på varm og kald pære. Alt dette gjøres av styringselektronikken, men fortsatt er oppstarttiden lengre enn for en vanlig glødelampe. Mange biler leveres derfor med annen løsning for lyshorn og kjørelys for å unngå å bruke Xenoninnsatsene unødig til slike formål.

En HID-lampe avgir omlag 200 000 cd og 1900 – 3200 lm.

Siden lyset er så mye sterkere skal alle biler med godkjente HID hovedlys  i hht. ECE R48 ha en ganske avansert automatisk og kontinuerlig høydejustering av lampene basert på en rekke sensorer plassert i bilen. Systemet vil f.eks. detektere at bilen runder en bakketopp og automatisk senke lyktene for å redusere blendingen av biler som kommer i mot over bakketoppen. Systemet vil selvsagt også justere for skjevlasting av bilen ved f.eks. spesielt mye bagasje, akselerasjon og nedbremsing, etc. Slik justering er et krav fordi disse lysene har en svært høy lysstyrke innenfor de klart definerte lyskjeglene og faren for blending er derfor svært stor dersom ikke justeringen er optimal.

Vanlige hovedlys bruker som oftest en reflektor utformet som en parabol el.l., mens HID-lamper har reflektorer sammensatt av såkalte frie flater som er beregnet gjennom et komplisert dataprogram, som sammen med et linsesystem gir den ønskede lyskjeglen. Vi snakker ofte om projektor i stedet for reflektor. Dermed oppnår man en mye bedre kontroll med spredningen ved at f.eks. nærlyset kan lyse enda lengre på høyre side av veien, mindre strølys (lys utenfor den ønskede kjeglen) og dermed mindre blending av motgående trafikk.

Da de første HID-lampene kom i 2001 inneholdt de mye tungmetaller, først og fremst kvikksølv, som ikke er tillatt brukt i biler. Det ble derfor slått fast at pærene var i strid med EU-direktivet om dette som skulle tre i kraft i 2003, og det var en vanlig oppfatning i bransjen at disse lampene ville bli forbudt når direktivet trådte i krav. Men da direktivet kom var det gjort unntak for disse – enkelt og greit. Samtidig sier lampeprodusentene at de arbeider med å lage HID-lamper uten kvikksølv.

Blå ‘jukselys’ – fargejusterte halogenpærer

De siste årene har det også dukket opp halogenlamper med en form for blålig lys, men som altså fortsatt er halogenlamper. Alle de store lampeprodusentene har nå slike pærer i sitt sortiment.

Disse pærene gir lys med en fargetemperatur som ligger nærmere HID enn vanlig Halogenpærer og oppleves derfor som hvitere. De har ikke høyere effekt eller lysstyrke men oppleves som bedre kjørelys rett og slett pga. fargen på lyset. Men det er viktig å ha klart for seg at dette bare er en spesiell variant av Halogenpærene og at de f.eks. ikke har automatisk høydejustering av lyktene. Det er vel ikke urimelig å anta at blåfargen er litt motepreget og populær fordi den oppfattes som (kostbart) HID-lys.

Det finnes også slike pærer som ikke er blåfarget, men allikevel gir bedre lysutbytte enn vanlige halogenlamper. Mye tyder også på at disse gir et hakk mer lys enn de blåfargede, så hvis man ikke er så opptatt av å være fancy…

Både Philips, Osram, GE og Bosch m.fl. leverer nå slike pærer for H1, H3, H4 og H7, og en test i Danmark (FDM) viser at det er de dyreste av disse pærene som gir best resultat, en test som for øvrig Philips kom svært godt ut av med sine pærer.

Fremtidens lyssystemer

Utviklingen går videre med både HID-systemer og halogenpærer, og med dagens stive priser på HID-baserte systemer skal det vel neppe mye utvikling til for halogenpærene før disse fremstår som et godt alternativ for de fleste. Pr i dag ser vi også at det fortsatt selges veldig mange nye biler med Halogen-baserte hovedlys.

Halogenpærer

Philips er på markedet med en mer komplisert pære (NightVision) med tre soner; Safety Zone med hvitt lys på veibanen, Information Zone med blålig lys på høyre side (for veiskilt m.m.) og Comfort Zone med gulaktig lys på venstre side som bl.a. er mer vennlig mot møtende bilister. Vi kan vel regne med at konkurrentene kommer med tilsvarende systemer etterhvert…

Infrarødt hjelpelys

Mercedes tilbyr et enda mer avansert lyssystem i sin S-klasse. Her får lysene hjelp av lamper som sender ut infrarød stråling (bølgelengder fra 780 – 1000 nm, dvs. lengre enn synlig lys) og kamera plassert bak speilet som er følsom for dette spekter og som gir bilde på en skjerm sentralt plassert i dashbordet på bilen. Prinsippene og teknologien er en videreutvikling fra de militære FLIR-systemene (Forward Looking Infra-Red) og nattsynbriller som nå også brukes i det sivile. Fordelen med dette er at objekter foran bilen vil fremstå som lysere dersom de har høyere temperatur enn omgivelsene, og det gjelder f.eks. mennesker og dyr.

Svingbart lys

Vi har også fått en ny generasjon hovedlys som styrer lyskjeglen i den retning bilen svinger, og disse er langt mer avanserte enn de rent mekaniske systemene som Citroën hadde for femti år siden. Vi snakker nå om datastyring og avanserte endringer i de optiske systemene som styrer lyset.

Nye lyskilder

De senere årene har mange biler blitt levert med ulike varianter av LED (Light-Emitting Diode) for de ulike lysene og det finnes også for bruk som nærlys. Disse kan kombineres med matrix-teknologi slik at definerte felter med lys kan slås av og på etter behov. Samtidig ser vi at de første bilene med laserlysbaserte fjernlys er på markedet.

Dette betyr at denne artikkelen må oppdateres rimelig kjapt…

MERK: Denne artikkelen vil bli oppdatert etter hvert fordi:

  1. Det har komme EU-regler som tilsidesetter norske lover og forskrifter, bl.a. med krav om kjørelys foran men ikke baklys. De praktiske resultatene av dette ser vi jo daglig i tunnelene i Oslo-området…
  2. Utviklingen av lyskildeteknologi har gjort stor fremskritt de senere årene, bl.a. levere det nå biler med laserlyskilder.