Objektsformene av noen(!) av de personlige pronomener i språket vårt lever et farlig liv – det er noen som ønsker fjerne dem! Og de får støtte av stadig flere, som kanskje ikke helt skjønner hva de er med på.
Det vi snakker om er altså formene ham og dem av de personlige pronomenene han og de.
Vi hører stadig hyppigere utsagn av typen “han spurte han om hvor mye klokka var“, og da er første han subjektet i setningen mens andre han er objektet. De fleste av oss hører at dette blir krøkkete og lite musikalsk språk og at han spurte ham om hvor mye klokka er blir bedre og mer lettforståelig. Det samme gjelder for “vi besøkte de i ferien” som altså bør hete “vi besøkte dem” i ferien.
Noen omtaler dette som litt “vestkantsnobbete” fordi de høres penere ut enn dem, og det kan nok være noe i det. Like feil blir det jo å bruke dem når man mener de, f.eks. “dem er ikke snille” som gjerne blir omtalt som “østkantspråk”.
Men behøver vi disse objektsformene, da? Ja, det mener jeg at vi gjør. Se de to eksemplene ovenfor så skjønner du hva jeg mener. Paradoksalt nok ville vi aldri funnet på å si “de besøkte vi på hytta“…, de fleste ville vel skrive eller si “de besøkte oss på hytta“. Da bruker vi jo objektsformene allikevel, da. Så hvorfor ikke også bruke dem for han/ham og de/dem.