Prefikser (tall)

Nye binærprefikser

Siden introduksjonen av digitalteknikken har de tidligere prefiksene kilo og Mega (og etterhvert Giga og Tera) blitt bruk også sammen med de nye begrepene ‘bit’ og ‘byte’, men egentlig med en litt annen betydning. Mens kilo (k) egentlig betyr 103 (=1 000) og Mega (M) betyr 106 (=1 000 000) har de samme prefiksene sammen med ‘binære’ enheter (ofte, men ikke alltid!) betydd hhv. 210 (=1 024) og 220 (=1 048 576), osv.

Dette har til tider gitt opphav til mange misforståelser. For bruk på kilo- og Mega-nivå var forskjellen tross alt ganske liten, men når det etterhvert har blitt mer og mer snakk om Giga- og Tera-, blir feilen stadig større.

International Electrotechnical Committe (IEC) har nå godkjent et sett nye prefikser for bruk sammen med de ‘binære’ begrepene. Disse ble ‘adoptert’ av IEC i desember 1998 under navnet «Prefixes for binary multiples», den har status som «IEC International Standard» og er derfor i utgangspunktet en verdensstandard. De nye prefiksene er ikke en del av det metriske system definert i Systeme Internationale (SI), men for å lette forståelsen er de avledet av ’tilsvarende’ SI-prefikser basert på 10-potensene.

Faktor Navn Symbol Betydning Avledet av (SI)
210 kibi Ki kilobinary (210)1 kilo (103)1
220 mebi Mi megabinary (210)2 Mega (103)2
230 gibi Gi gigabinary (210)3 Giga (103)3
240 tebi Ti terabinary (210)4 Tera (103)4
250 pebi Pi petabinary (210)5 Peta (103)5
260 exbi Ei exabinary (210)6 Exa (103)6

Noen eksempler:

en kibibit: 1 Kibit = 210 bit = 1 024 bit
en kilobit: 1 kbit = 103 bit = 1 000 bit
en mebibyte: 1 Mibyte = 220 bit = 1 048 576 byte
en megabyte: 1 Mbyte = 106 byte = 1 000 000 byte
osv

I engelsk antas det at første ledd i navnet skal uttales som det SI-prefikset dette er avledet av, mens det andre leddet skal uttales ‘bee’ (engelsk), f.eks. 48 Kibit skal uttales 48 ‘kilo-bee-bit’. Dette kan synes noe tungvint, og det kan tenkes at f.eks. Norsk språkråd eller Rådet for teknisk terminologi kommer med retningslinjer for «norsk» uttale av disse begrepene. Personlig synes jeg uttalen bør være enklere, f.eks. 48 ‘kibibit’ eller kanskje til og med så enkelt som ‘kibit’? Vi får se…

Desimalprefikser

SI-systemet definerer prefikser fra -24 til 24, og disse finner du i tabellen nedenfor.

Prefiks

Tall Navn Notasjon
symbol navn   norsk engelsk

**)

y

yocto 0,000.000.000.000.000.000.000.001 kvadrilliondel* septillionth 1E-24
z zepto 0,000.000.000.000.000.000.001 trilliarddel* sextillionth

1E-21

a

atto 0,000.000.000.000.000.001 trilliondel quintillionth 1E-18
f femto 0,000.000.000.000.001 billiarddel quadrillionth

1E-15

p

pico 0,000.000.000.001 billiondel trillionth 1E-12
n nano 0,000.000.001 milliarddel billionth

1E-9

m

micro 0,000.001 milliondel millionth 1E-6
m milli 0,001 tusendel thousandth

1E-3

c

centi 0,01 hundredel hundredth 1E-2
d desi 0,1 tiendel tenth

1E-1

1 en one 1
da deka 10 ti ten

1E1

h

hekto 100 hundre hundred 1E2
k kilo 1000 tusen thousand

1E3

M

mega 1000.000 million million 1E6
G giga 1000.000.000 milliard billion

1E9

T

tera 1000.000.000.000 billion trillion 1E12
P peta 1000.000.000.000.000 billiard quadrillion

1E15

E

exa 1000.000.000.000.000.000 trillion quintillion 1E18
Z zetta 1000.000.000.000.000.000.000 trilliard* sextillion

1E21

Y

yotta 1000.000.000.000.000.000.000.000 kvadrillion* septillion

1E24

En kort forklaring på forskjellen mellom norske og engelske termer

Opprinnelig ble begrepet billion brukt om en million million = 1012, dvs. den betydningen det har på norsk (og de fleste ikke-engelsktalende land) i dag. Navnsettingen tok utgangspunkt i million og med prefiksene bi = to for bi-million = billion = million2 og tri = tre for tri-million = million3, dvs. at man delte inn de store tallene i grupper med seks siffer. Dette systemet kalles nå ‘long scale’.

Fra om lag 17. århundre begynte man i Frankrike og Italia å bruke inndeling i grupper av tre siffer for store tall, og billion fikk da betydningen 109, og trillion på samme måte 1012. Dette systemet kalles nå for ‘short scale’.

Norge er ett av de landene som holder fast på de gamle betegnelsene og dette gjør at vi må tolke begrepene som enten ‘norsk’ eller ‘engelsk’. Det sikreste er å bruke E- eller eksponent-notasjoner for de store tallene, se tabellen over.