(Denne posten ble opprinnelig skrevet i 2015 men har fått ny dato etter re-etablering av bloggen min).
I diskusjonen om elbiler er det ofte harde fronter; enten er du helfrelst elbiltilhenger eller så er du en av de virkelig skeptiske.
Tekniske Ukeblad hadde i sin nettutgave 6. juni 2015 en interessant artikkel om virkningsgraden for elbiler. På høy tid, mener noen av oss, at søkelyset rettes mot dette emnet, for her har gis vi daglig inntrykk av at elbiler har en virkningsgrad langt opp på 90-tallet (90-95 %).
Alle med litt kjennskap til bil- og motorteknologi vet at forbrenningsmotorer har langt(!) lavere virkningsgrad enn elmotorer, det kommer i aldri utenom.
Men det er på tide at vi får litt mer reell informasjon om elbilene også og da må vi ta med virkningsgraden for alle komponentene; ikke bare motorene.
Sannheten er jo at det ikke bare er selve elmotoren som har tap; vi får kanskje de største tapene i den såkalte inverteren, dvs. enheten som bl.a. styrer elmotoren og konverterer likestrømmen fra batteriene til vekselstrøm til motoren. Dette er komponenter som avgir mye varme og varme er rett og slett tap av energi. Det samme gjelder batteriene; disse blir også varme under både lading og utlading/drift pga indre motstand, og igjen; varme er tap.
I tillegg til dette gis det inntrykk av at en elmotor avgir effekt/dreiemoment langs en linjær kurve der tapsfaktoren også er konstant, men heller ikke dette stemmer med virkeligheten. På samme måte som en forbrenningsmotor har optimalt drivstofforbruk ved et gitt turtall, vil elmotoren har sitt minimale tap ved bestemt turtall (her er jeg litt på tynn is, så hvis noen med passende kompetanse kan kommentere/utfylle dette, så takker jeg for det. Men inntil videre lar vi det stå sånn).
Det vi egentlig ønsker å vite er hvor mye av den elektriske energien vi henter fra strømnettet og som måles i kWh (ikke kW eller kW/h som noen skriver) som ender opp som mekaniske energi til å drive bilen fremover. Da dekker vi hele kjeden av forbruk og tap. Siden overføring av elektrisk energi alltid gir tap – forutsatt at vi ikke bruker superledere… – så må vi starte med tapet i ladestasjonen og så summere det trinn for trinn fremover. Da ender vi trolig langt fra 90-tallet.
Da kan vi få et reelt og sammenlignbart bilde av elbilenes effektivitet.