– de virkelige kjempene
I våre dager er turbofanmotorer – som noen kanskje heller vil kalle turboviftemotorer – helt enerådende i større passasjerfly pga. sin høye yteevne og sitt lave støynivå. Og disse motorene finnes i alle størrelser; fra de små og mellomstore f.eks. i CFM-56-familien som leveres i bl.a. Boeing 737 Next Generation (-600, -700, -800 og -900), Airbus A320-familien og A340 og til kjempemotorene som brukes i det største tomotors passasjerflyet noensinne; Boeing 777. Det er de siste motorene denne artikkelen skal handle om, for dette er virkelig kjemper.
Boeing 777 er som sagt det største passasjerflyet noensinne med færre enn fire motorer; det er større enn de eldre widebody-flyene som B-767, McDonnell Douglas DC-10/MD11 og Airbus A300/A310, men fortsatt mindre enn de største passasjerflyene, Boeing 747 og Airbus A380. B777 stilte helt nye krav til motorprodusentene, for det fantes ingen motorer sterke nok fra før.
Årsaken til at man kan bruke bare to motorer i disse flyene er at motorene det gjelder er sertifisert for ETOPS (Extended Range – Twin Engine Operation) på 180 minutter og mer, dvs. at de kan fly med maksimal last på en motor i mer enn 3 timer. Flyene får derfor lov å fly ruter der det er inntil 3 timer til nærmeste flyplass der de kan nødlande, og dette gjelder f.eks. over Nordatlanteren mellom USA og Europa. På de lengste havrutene over Stillehavet må man fortsatt bruke fly med fire motorer.
De tre største motorprodusentene; General Electric, Rolls Royce og Pratt & Whitney, startet alle opp utviklingen av nye kjempemotorer for bruk i Boeing 777: Rolls Royce med sin Trent 800-serie, Pratt & Whitney med sin 4000-serie og General Electric med sin GE90-serie. Dette er motorer med statisk skyvekraft på opptil 512 kN/115.000 lbf (GE90-115), én slik motor tilsvarer fire stk. CFM-56-7 som brukes i nyere Boeing 737.
Og det er ikke bare kraft; de er enormt store også. Det er viftedelen i disse motorene som gjør at diameteren er enorm. Viftediameteren på den aller største, GE90-115B er hele 128 tommer, dvs. spenstige 3,25 m! Og enda verre: ytre diameter på motorhuset er 165 tommer, dvs. 4,19 m, og den er dermed større enn diameteren på selve flykroppen til et av de første jetpassasjerflyene, Boeing 707 (3,76 m).
Figuren viser en snittegning av Rolls Royce Trent 800, der vi tydelig ser størrelsen på vifta i
forhold til motorkjernen med kompressor og turbiner, og vi ser også at både
kompressor og turbin består av flere trinn. Kilde: Rolls Royce.
Kilde: konradWEB. Se også artikkelen om Skyvekraft.