Stealth er en egenskap – eller rettere sagt en samling egenskaper – ved f.eks. kampfly (jagere og bombefly), og ikke navnet på et bestemt fly slik det ofte brukes. Adjektivet ’stealthy’ brukt på denne måten kan best oversettes med ’snikende’, og betyr at et fly med slike egenskaper kan snike seg inn på fienden i størst mulig grad uten å bli oppdaget. Slike egenskaper ved fly har først og fremst blitt utviklet i regi av DARPA (Defense Advanced Research Projects Agency) for bruk i US Air Force (USAF).
Utover 1970- og 1980-tallet utviklet man grunnlaget for det som i dag er blitt angrepsflyet F-117A Nighthawk og bombeflyet B-2 Spirit. Disse flyene har et radartverssnitt (RCS, Radar Cross Section) på størrelse med en stor fugl når de flyr mot en fiendtlig radar, takket være stealth-egenskapene som er bygd inn i flyene. Det er en markant forskjell mellom disse to flyene – eller egentlig mellom F-117 og de andre flyene med stealthy egenskaper: F-117 ble utviklet basert på datidens matematiske modeller som tilsa at man oppnådde reduksjon av radartverrsnittet gjennom bruk av små, innbyrdes vinklede, plane flater; mens man hadde utviklet disse modellene ytterligere da utviklingen av B-2 startet, noe som ga en helt annen kurvatur i skrogformen på disse flyene. Vi kan dermed regne med at F-117 blir det eneste flyet med sitt karakteristiske utseende med slike små, plan flater i ulike vinkler.
Stealth-flyet Lockheed Martin F-117, foto: Lockheed Martin
Stealth-egenskapene til disse flyene dekker både radar, infrarødt (varmesignatur), visuelle og akustiske egenskaper. For å oppnå disse egenskapene er flyene konstruert slik at radarstråler i størst mulig grad reflekteres bort fra flyet og ikke tilbake mot radaren, det brukes radarabsorberende materialer og maling i skroget, jetutblåsningen fra motorene skjermes, flyene er malt i mørke farger, de har svært effektiv lyddemping, osv.
Under de to siste Golf-krigene var F-117 det eneste flyet som om natten fløy inn over Bagdad og angrep forsvarsanlegg og andre taktiske installasjoner inne i byen, og ble oftest ikke oppdaget – verken av radarovervåking eller på andre måter – før bombelukene ble åpnet og bombene sluppet.
Det hersker delte meninger om hvor viktig stealth er også innad i det amerikanske forsvaret. USAF (flyvåpenet) satser mye på dette, bl.a. i de nye F-22 Raptor og F-35 Lightning II (prosjektnavn JSF – Joint Strike Fighter), mens marinen (som opererer kampfly fra sine hangarskip) til nå har vurdert slike egenskaper som mindre aktuelle fordi radarenes og andre systemers evner til å oppdage fly gjerne blir videreutviklet mer eller mindre i takt med utviklingen av stealth-teknologien. Allikevel har de siste konfliktene vist at stealth kan representere en stor fordel overfor motstandere som ikke har siste nytt innen f.eks. radarteknologi.
I tillegg til kampfly bygges slike egenskaper også inn i fremtidens helikoptere, f.eks. RAH-66 Comanche, og overflateskip.
Sverre K. Myren for konradWEB.
Se også: Artikkel om stealth-fly (kommer)