Objektsformene

Objektsformene av noen(!) av de personlige pronomener i språket vårt lever et farlig liv – det er noen som ønsker fjerne dem! Og de får støtte av stadig flere, som kanskje ikke helt skjønner hva de er med på.

Det vi snakker om er altså formene ham og dem av de personlige pronomenene han og de.

Vi hører stadig hyppigere utsagn av typen “han spurte han om hvor mye klokka var“, og da er første han subjektet i setningen mens andre han er objektet. De fleste av oss hører at dette blir krøkkete og lite musikalsk språk og at han spurte ham om hvor mye klokka er blir bedre og mer lettforståelig. Det samme gjelder for “vi besøkte de i ferien” som altså bør hete “vi besøkte dem” i ferien.

Noen omtaler dette som litt “vestkantsnobbete” fordi de høres penere ut enn dem, og det kan nok være noe i det. Like feil blir det jo å bruke dem når man mener de, f.eks. “dem er ikke snille” som gjerne blir omtalt som “østkantspråk”.

Men behøver vi disse objektsformene, da? Ja, det mener jeg at vi gjør. Se de to eksemplene ovenfor så skjønner du hva jeg mener. Paradoksalt nok ville vi aldri funnet på å si “de besøkte vi på hytta“…, de fleste ville vel skrive eller si “de besøkte oss på hytta“. Da bruker vi jo objektsformene allikevel, da. Så hvorfor ikke også bruke dem for han/ham og de/dem.

Forholdismene

Oppdatering 4. januar 2017:  Per Egil Hegge har utnevnt Vinmonpolet til “Årets forholdsmester” for 2016. Se begrunnelsen.

———————-

Ett av de verste (i manges øyne) problemene i det norske språket i dag er misbruket av begrepet «i forhold til». I manges øyne betyr dette «med tanke på» el.l., mens den korrekte betydningen er «sammenlignet med». Det kan synes om om dette blir stadig verre med tiden og mange ser det åpenbart som «moderne» språk å (mis-)bruke dette begrepet.

Vi som er glad i det norske språket har i mange år lest språkspalten til Per Egil Hegge i Aftenposten. Den kan anbefales på det varmeste; her blir språkfeil presentert med en humoristisk snert og på en måte som de fleste kan forstå, og ingen – verken journalister, forfattere, kommunikasjonsfolk eller politikere – slipper unna. En minister som slurver med f.eks. forholds-begrepet må finne seg i å bli utnevnt til «Regjeringens forholdsminister».

Dessverre er denne nå flyttet inn som en del av betalingsinnholdet i Aftenposten og dermed ikke tilgjengelige for de av oss som ikke ser behovet for et abonnement. Det er, etter min mening, synd og skam: den burde vært finansiert av et eller annet departement…

Hegge har følgende enkle test vi alle kan gjøre for å sjekke om bruken av «i forhold til» er riktig eller ei; «Hva betyr utsagnet ‘hun er flink i forhold til sin bror’?». Bruker du uttrykket feil mener du nok at «hun er flink med broren sin», mens riktig betydning er «hun er flinkere enn broren sin».

Tenk litt på det neste gang du hører noen som bruker dette uttrykket…

Hvorfor er det egentlig så farlig med dette, da? Jo, feil bruk gir upresist språk som er vanskelig å forstå og som dermed gir dårlig kommunikasjon.

Homepage – hjemmeside

Fra starten av world wide web har homepage vært begrepet for en hovedside for den som eier en web. Så har den direkte oversettelsen naturlig nok blitt hjemmeside. Vi hører også ofte ting som “gå til vår hjemmeside på nettet”.

Opprinnelig betydning av homepage var “den siden du kommer til når du trykker på home-knappen”. Dette gir egentlig ikke noen mening i dag, for med home-knappen kommer du til den startsiden du har valgt i din egen nettleser, og det er vel ikke dit vi vil…

Hvis vi mener stedet på nettet (eg. www) der du finner informasjon om f.eks en bedrift så bør vi heller bruke nettsted, det gir en logisk mening. Og et nettsted består av mange nettsider (og noen andre ting).

Altså; ikke hjemmeside, men nettsted.